Så trangt var det, på 11-trikken idag, at ingen hadde falt hvis trikken hadde kræsja. Ok, løgn. Jeg hadde falt. I fanget på øyenbrynmannen som satt rett bak meg. En dame steg på og presset meg enda lenger inn i trikkesamfunnet"Er det en sånn stemplegreie her?" spør hun litt morskt- Ehm.. Ja..Nei! Sier jeg fordi jeg tenker mens jeg snakker- Nei, da må du lenger forover, fortsetter jeg"Oi.. De kan da vel ikke ta meg i kontroll for dette" sier hun.
Jeg pleier å være ganske nazi på å stemple billetten, men akkurat i dette tilfellet så var det mission hardly possible å få kommet fram til stemplingsautomaten.
- Nei, det virker jo ganske umulig, sier jegDamen bare grynter litt, men sier ja til en plass som just ble ledig.
Så ble det plutselig litt albuerom på trikken. Merk: dette skjer alltid på Brugata. Tross i nå både rom for knær og albuer, kan jeg ikke huske at damen gikk fram og stempla billetten.
Nei uff. Det ble dårlig moral på slutten her. Jeg tipper hu stempla billetten, jeg. Det var jeg som glemte hele dama bort etter å ha blitt mer opptatt av noen andre sim sitt i spilti pi in kintribiss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar