Dag 10

Tidenes jentekveld. Og jeg er ikke engang flau, for det var BARE god smak! Den inneholdt alt av det jeg liker best: Ida, Marte, Jenny, Iselin, The Notebook, Popcorn, Chips, Oreos, smågodt og muffins. Og vi gråt alle sammen på de samme stedene. Give it up for the director!

Den mest fremmede jeg snakket med idag, må være hun som satt seg ved siden av meg i kantina. Hun spurte om hun kunne sitte ved siden av meg, og jeg sa "ja."

Eller kanskje det var et "Ja, det er klart" eller "JA, HURRA! DET KAN DU!" Det husker jeg ikke helt.

Men jeg har prøvd! Jeg går og leter etter noe med folk som blir naturlig å snakke om. Så prøver jeg det ut i hodet. Dette har jeg prøvd ut idag:

- Oi, hva har skjedd med armen din, da?

- Så artig veske, er den.. håndlagd?

- DU HAR FINT HÅR!!

- Så.. Du sitter her og venter på T-banen du også.?

Men så er det bare noe som stopper meg. Og nettopp det skal vekk i løpet av dette prosjektet. Tilslutt skal ingenting stoppe meg fra å snakke med deg på gata! Jeg skal bli kommunikasjonens superhelt! KommunikasjonsLena! CommunicationWoman!

And my cryptonite is the norms of this society. For now..

(Se hva som skjer..)