torsdag 23. april 2009

Dag 26 - and beyond




I drama impro er disse 3 verbene gjeldende:

Observere
Vurdere
Reagere

For at et møte med et menneske skal være naturlig, er disse faktorene et møst. Vi må observere, ikke late som om vi ikke ser. Videre må vi vurdere hva vi skal gjøre med det vi observerer. Skal du bøye deg ned for å ta opp myntene som dama mista? Skal du bremse sykkelen og spørre om mannen med kartet trenger hjelp til å finne veien? Og så må du utføre det du bestemmer deg for. Du må reagere! 

Én reaksjon man lett tyr til er å ignorere. Det er en fullverdig reaksjon, og i vårt samfunn det mest naturlige. Men hvis jeg, i en dramaimpro, går bort til en annen og tramper hardt i gulvet mens jeg skriker, så blir det særdeles unaturlig om han ignorerer dette. Likeledes blir det om en mann kommer på bussen med ski, staver og en stor tursekk og setter seg ved siden av meg. For så at jeg ser på ham, og så ser ut av vinduet som om ingen er ved siden av meg. Fleste parten av oss ville reagert slik. Men har du lyst til å leve også de gangene du skal fra et sted til et annet, så benytt denne muligheten: "Skal du på skitur du, altså?" "Hvor skal du stå da?"

Du trenger ikke gå rundt som Jehovas vitne for å komme i kontakt med folk. (For de kommer jo i kontakt med så mange.. sorry..) Men bare begynn å observere: se deg litt mer rundt, tør å se på folk, det er ikke stygt selvom bestemor synes det. Beveg på nakken, den trenger det. Se hvordan barn ser ting! "En stein!! kjempeinteressant!" Hilsen min nevø. 
Videre vurder. Hva er fysisk mulig å gjøre med det jeg observerer. Det er så mye vi kan gjøre! Og sist reager! Om ikke jeg går bort til damen, snakker med henne lenge og til slutt gir henne skjerfet mitt fordi hun synes det var fint, så kan jeg hvertfall smile til henne. Hun er der! Jeg kan smile til henne! Jeg kan også hjelpe henne med å bære matvarene til bilen, eller jeg kan si at jeg synes skjøret hennes var fint. Jeg tenkte jo likevel på det. Hva godt nytter det om jeg ikke sier det da?

Dette er ting det er lett å reagere på:

Folk med hund
med barn
med kule klær
folk som trenger hjelp
med å bære
løfte
med å finne fram (folk med kart altså)

Men det finnes mange andre ting som man kan reagere på også! Bare husk å gjøre det! Hvor mange ganger har du vel ikke tenkt "jeg burde hjelpe hu dama, jeg burde det.. nå burde jeg gjør det, nå.. gå bort nå.." Også gjør du det bare ikke! Og du vet ikke helt hvorfor. Det er bare fordi det er normalt å ikke gjøre sånn. Vil du bare være normal?

Observer!
Vurder!
REAGER!

1 kommentar:

Ida :) sa...

Takk for unnskyldninga... Du er såklart tilgitt! Tar ofte dager mellom hvert av mine innlegg også! Sånn er jo bare livet noen ganger... :) Du er søt..